Eksempler på at kreditor ikke medvirker:
- Kreditor avviser ytelsen fordi han mener den er kontraktsstridig.
- Kreditor er ikke til stede når debitor kommer slik at han ikke overtar ytelsen
- Kreditor er flyttet uten at debitor vet hvor hen
- Kreditor har ervervet fordringen ved cesjon uten å meddele debitor om eierskiftet
- Kreditor nekter å gi kvittering der debitor har rimelig grunn til å kreve det
- Fordringen er knyttet til et innløsningspapir, feks et negotiabelt dokument - og kreditor har det ikke til stede, eller han nekter å utlevere det og kvittere
- Kreditor betaler ikke (den vanligste formen)
Mora betyr forsinkelse, og forekommer bare ved forsinkelsestilfeller. Situasjonen ved kreditormora kjennetegnes ved at kreditor i form av forsinkelse eller uteblitt medvirkning fører til at debitor hindres i å frigjøre seg ved å prestere sin ytelse.
Uttrykket er en koblingsbetegnelse mellom et sett av vilkår og et sett av rettsvirkninger.
Dersom det foreligger kreditormora, blir kreditors ytelsesplikt suspendert: oppfyllelsessvikten utgjør ikke mislighold fra debitor. Dette som en konsekvens av at kreditor ikke har oppfylt sine plikter for at avtalen skal oppfylles.
Vilkår for at kreditormora skal inntre
Plikt til medvirkning fremgår av avtalen: Ofte framgår kreditors plikt til medvirkning til gjennomføring av avtalen. Dersom ikke, kan den utfylles ved hjelp av lovgivningen. Kjøpsloven § 50 bokstav a oppstiller en plikt for kjøper til å yte slik medvirkning om det er "rimelig å vente av ham" for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet. Ordlyden viser til at det etter avtalen, tingens art og omstendighetene forøvrig må foretas en skjønnsmessig vurdering av hva som kan ventes av kreditor.
Debitors frigjøringstid må ha kommet: Et absolutt vilkår for at det skal kunne foreligge kreditormora er imidlertid at debitors frigjøringstid er kommet. Frigjøringstiden er det tidspunkt da debitor tidligst har rett til å prestere ytelsen. Før dette tidspunkt har kreditor ikke plikt til å motta oppfyllelse, slik at unnlatelse av å medvirke ikke kan være kontraktsbrudd.
Det er kun kreditors forhold som hindrer oppfyllelsen: Dersom det foreligger andre forhold, feks. debitor fremdeles ikke har stilt tingen til kjøpers rådighet, jf. kjl. § 13 (2), foreligger det ikke kreditormora.
Ytelsen må være kontraktsmessig: Det foreligger ikke kreditormora dersom ytelsen har en mangel eller er så forsinket at kreditor har hevingsrett (dersom realdebitor oppfyller, men bare delvis, kan også delleveransen avvises), og gjør bruk av denne. Skal det vise seg at kreditor ikke har rett til å avvise ytelsen, foreligger kreditormora, selv om kreditor ikke kan bebreides for å ha tatt feil. Dette betyr at det er kreditors risiko at han avviser tingen på grunn av mangel, og det deretter viser seg at det ikke foreligger noen mangel.
Det foreligger heller ikke kreditormora dersom kreditor har krav på å få mangelen rettet og nekter å mota ytelsen så lenge retting ikke har skjedd.
Har kreditor rett til å avvise ytelsen på grunnlag av at ytelsen ikke er kontraktsmessig og selger ikke gjør bruk av sin rett til å rette, vil det ikke inntre kreditormora, selv om kreditor ikke er bevisst sin rett, men bare lar være å medvirke av ren likegladhet.
Debitor må ha gjort sin plikt for å gjennomføre kjøpet: Skal ytelsen hentes hos debitor jf. kjl. § 6 må debitor holde den tilgjengelig der for kjøper. Skal debitor bringe ytelsen til kjøper jf. kjl. § 7 må han ha gjort et forsøk på å oppfylle.
Unntak for kreditors medvirkningsplikt ved bristende forutsetninger: Unntaksvis kan det foreligge en relevant bristende forutsetning og dermed en opphørsgrunn for kontraktsforholdet dersom det er umulig for kreditor å motta oppfyllelse.
Rettsvirkninger av kreditormora
Omsorgs- og bistandsplikter for realdebitor: Ved kreditormora suspenderes debitors ytelsesplikt - men den opphører ikke. Den blir aktuell igjen når kreditor vil og kan medvirke. Under suspensjonen må debitor ivareta kreditors interesser ved å dra omsorg for tingen, jf. kjl. § 72, avhl. § 2-7 (1), hvtjl. § 47 (1). Dette kan også utledes av det alminnelige kravet om lojalitet i kontraktsforhold.
Omsorgen for tingen skjer for kjøpers regning, jf. kjl. § 73.
Forsømmelser av omsorgsplikten kan pådra selger erstatningsansvar. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet.
Kontraktsbruddsvirkninger ved kreditormora:
Selger kan kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde tilbake sin ytelse:
Varen er ikke levert: Dersom kjøper ikke betaler ved forfall og selger deretter bruker sin rett etter kjl. § 10 (1) til å holde ytelsen tilbake. Da beror den uteblitte levering "på kjøper", jf. § 13 (2). Da foreligger betalingsmislighold og selger kan påberope seg reglene om kontraktsbrudd fra kjøpers side, jf. § 51. Selger kan dermed kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde tilbake sin ytelse, jf. prinsippet om ytelse mot ytelse og § 10. Den vanligste reaksjonen er dog forsinkelsesrente (Kjøper kan slippe unna sin betalingsplikt ved å motregne slik at det da ikke foreligger kreditormora) og hevingsretten er begrenset.
Den begrensede hevingsretten kommer av at konsekvensene for debitor ved kreditormora ikke er så alvorlige, siden tingen ikke er levert. For at debitor skal kunne heve må kontraktsbrudd være vesentlig, varen ikke overtatt og debitor må ha en "særlig interesse" i å bli av med tingen, jf kjl. § 55 (1).
Selger må i henhold til § 54 (2) og (3) gi kjøper en rimelig tilleggsfrist for betaling, og mens fristen løper kan selger ikke heve.
Varen er levert: Er varen allerede levert, og kjøper betaler ikke, er hovedregel jf. § 54 (4) at selger kun kan heve om kontraktsbruddet er vesentlig, selger har tatt forbehold om at han kan heve, eller kjøper avviser tingen. Vesentlighetskravet innebærer at det skal mye til for at debitor skal ha rett til å heve på grunnlag av kreditormora.
Det er sjelden at det vil falle dom på at kreditor må medvirke til naturaloppfyllelse. Unntak kan oppstå hvor debitor har interesse i å oppfylle som ikke blir tilgodesett ved at han frigjøres ved å slippe å prestere sin ytelse. Dette kan være feks dersom han skal utføre en arbeidsprestasjon og dette vil utgjøre en verdifull erfaring for ham, eller generelt har et berettiget ønske om å gjennomføre kontrakten.
Dom på naturaloppfyllelse er den primære beføyelse ved mislighold, men de samme reelle grunner taler ikke for en rett til dom på naturaloppfyllelse overfor kreditor. Det vil være åpenbart urimelig dersom en som har leiet et hus dømmes til å bo i det, eller en som har engasjert en arkitekt dømmes til å oppføre et hus han ikke lenger ønsker. Og videre urimelig om en som har engasjert en maler blir dømt til å sitte modell hvis han ikke har lyst til det lenger.
Hovedpoenget er at dette vil utgjøre et for stort inngrep i den personlige frihet. I andre tilfeller ligger urimeligheten i at debitor lett kan bli fri sin forpliktelse uten å bruke tvangsmidler.
Vilkår for at kreditormora skal inntre
Plikt til medvirkning fremgår av avtalen: Ofte framgår kreditors plikt til medvirkning til gjennomføring av avtalen. Dersom ikke, kan den utfylles ved hjelp av lovgivningen. Kjøpsloven § 50 bokstav a oppstiller en plikt for kjøper til å yte slik medvirkning om det er "rimelig å vente av ham" for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet. Ordlyden viser til at det etter avtalen, tingens art og omstendighetene forøvrig må foretas en skjønnsmessig vurdering av hva som kan ventes av kreditor.
Debitors frigjøringstid må ha kommet: Et absolutt vilkår for at det skal kunne foreligge kreditormora er imidlertid at debitors frigjøringstid er kommet. Frigjøringstiden er det tidspunkt da debitor tidligst har rett til å prestere ytelsen. Før dette tidspunkt har kreditor ikke plikt til å motta oppfyllelse, slik at unnlatelse av å medvirke ikke kan være kontraktsbrudd.
Det er kun kreditors forhold som hindrer oppfyllelsen: Dersom det foreligger andre forhold, feks. debitor fremdeles ikke har stilt tingen til kjøpers rådighet, jf. kjl. § 13 (2), foreligger det ikke kreditormora.
Ytelsen må være kontraktsmessig: Det foreligger ikke kreditormora dersom ytelsen har en mangel eller er så forsinket at kreditor har hevingsrett (dersom realdebitor oppfyller, men bare delvis, kan også delleveransen avvises), og gjør bruk av denne. Skal det vise seg at kreditor ikke har rett til å avvise ytelsen, foreligger kreditormora, selv om kreditor ikke kan bebreides for å ha tatt feil. Dette betyr at det er kreditors risiko at han avviser tingen på grunn av mangel, og det deretter viser seg at det ikke foreligger noen mangel.
Det foreligger heller ikke kreditormora dersom kreditor har krav på å få mangelen rettet og nekter å mota ytelsen så lenge retting ikke har skjedd.
Har kreditor rett til å avvise ytelsen på grunnlag av at ytelsen ikke er kontraktsmessig og selger ikke gjør bruk av sin rett til å rette, vil det ikke inntre kreditormora, selv om kreditor ikke er bevisst sin rett, men bare lar være å medvirke av ren likegladhet.
Debitor må ha gjort sin plikt for å gjennomføre kjøpet: Skal ytelsen hentes hos debitor jf. kjl. § 6 må debitor holde den tilgjengelig der for kjøper. Skal debitor bringe ytelsen til kjøper jf. kjl. § 7 må han ha gjort et forsøk på å oppfylle.
Unntak for kreditors medvirkningsplikt ved bristende forutsetninger: Unntaksvis kan det foreligge en relevant bristende forutsetning og dermed en opphørsgrunn for kontraktsforholdet dersom det er umulig for kreditor å motta oppfyllelse.
Rettsvirkninger av kreditormora
Ved kreditormora kan debitor uten å komme i mislighold holde sin egen ytelse tilbake. Han har i så måte detensjonsrett, jf. prinsippet om ytelse mot ytelse i § 10. Dette fører imidlertid til omsorgs- og bistandsplikter for realdebitor.
Omsorgs- og bistandsplikter for realdebitor: Ved kreditormora suspenderes debitors ytelsesplikt - men den opphører ikke. Den blir aktuell igjen når kreditor vil og kan medvirke. Under suspensjonen må debitor ivareta kreditors interesser ved å dra omsorg for tingen, jf. kjl. § 72, avhl. § 2-7 (1), hvtjl. § 47 (1). Dette kan også utledes av det alminnelige kravet om lojalitet i kontraktsforhold.
Omsorgen for tingen skjer for kjøpers regning, jf. kjl. § 73.
Forsømmelser av omsorgsplikten kan pådra selger erstatningsansvar. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet.
Kontraktsbruddsvirkninger ved kreditormora:
Selger kan kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde tilbake sin ytelse:
Varen er ikke levert: Dersom kjøper ikke betaler ved forfall og selger deretter bruker sin rett etter kjl. § 10 (1) til å holde ytelsen tilbake. Da beror den uteblitte levering "på kjøper", jf. § 13 (2). Da foreligger betalingsmislighold og selger kan påberope seg reglene om kontraktsbrudd fra kjøpers side, jf. § 51. Selger kan dermed kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde tilbake sin ytelse, jf. prinsippet om ytelse mot ytelse og § 10. Den vanligste reaksjonen er dog forsinkelsesrente (Kjøper kan slippe unna sin betalingsplikt ved å motregne slik at det da ikke foreligger kreditormora) og hevingsretten er begrenset.
Den begrensede hevingsretten kommer av at konsekvensene for debitor ved kreditormora ikke er så alvorlige, siden tingen ikke er levert. For at debitor skal kunne heve må kontraktsbrudd være vesentlig, varen ikke overtatt og debitor må ha en "særlig interesse" i å bli av med tingen, jf kjl. § 55 (1).
Særlig interesse eksemplifiseres i forarbeidene ved at et hus selges med det formål at det skal rives, salg av varer fra et lager som skal tømmes, en bedrift selger utrangert materiell, salg av giftige avfallsprodukter med sikte på gjenvinning. Tilvirkningskjøp er også noe som kan kvalifisere under særlig interesse.
Eksemplene tilsier at bestemmelsen er begrenset til tilfeller hvor det framgår av avtalen/ omstendighetene at selgeren har en slik særlig interesse. At den etterfølgende utvikling skalper et påtrengende behov for å bli kvitt tingen, er derfor ikke relevant.
En ytterligere årsak til begrenset hevingsrett når debitor fortsatt har tingen i sin besittelse er at han har mulighet til å kvitte seg med tingen ved å selge den etter reglene i kjl. § 76 og 77.
Selger må i henhold til § 54 (2) og (3) gi kjøper en rimelig tilleggsfrist for betaling, og mens fristen løper kan selger ikke heve.
Varen er levert: Er varen allerede levert, og kjøper betaler ikke, er hovedregel jf. § 54 (4) at selger kun kan heve om kontraktsbruddet er vesentlig, selger har tatt forbehold om at han kan heve, eller kjøper avviser tingen. Vesentlighetskravet innebærer at det skal mye til for at debitor skal ha rett til å heve på grunnlag av kreditormora.
Erstatningsansvar ved kreditormora
Selger kan kreve erstatning for kreditormora jf. § 57 (1) med mindre kjøper er fritatt fra ansvar fordi kreditormoraen ligger i forhold som er utenfor hans kontroll. Tapet omfatter kun direkte tap, jf. kjl. § 27.
Dersom kreditor ikke medvirker kan det sjelden ilegges dom på dette
Det er sjelden at det vil falle dom på at kreditor må medvirke til naturaloppfyllelse. Unntak kan oppstå hvor debitor har interesse i å oppfylle som ikke blir tilgodesett ved at han frigjøres ved å slippe å prestere sin ytelse. Dette kan være feks dersom han skal utføre en arbeidsprestasjon og dette vil utgjøre en verdifull erfaring for ham, eller generelt har et berettiget ønske om å gjennomføre kontrakten.
Dom på naturaloppfyllelse er den primære beføyelse ved mislighold, men de samme reelle grunner taler ikke for en rett til dom på naturaloppfyllelse overfor kreditor. Det vil være åpenbart urimelig dersom en som har leiet et hus dømmes til å bo i det, eller en som har engasjert en arkitekt dømmes til å oppføre et hus han ikke lenger ønsker. Og videre urimelig om en som har engasjert en maler blir dømt til å sitte modell hvis han ikke har lyst til det lenger.
Hovedpoenget er at dette vil utgjøre et for stort inngrep i den personlige frihet. I andre tilfeller ligger urimeligheten i at debitor lett kan bli fri sin forpliktelse uten å bruke tvangsmidler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar